Uendelig med inngangsdører i vår digitale verden

by Kvinnekonsulenten

Da jeg først så at dagens tema var hypertekst, tenkte jeg at dette er jo perfekt for meg som blogger! Hypertekster er jo ekstremt sentralt i nettopp denne bloggverdenen, og kan brukes på flere måter. Den endelige definisjonen på hypertekst kan være litt kronglete å forstå, men jeg synes Martin Engebretsen får det fint fram i denne teksten.

Hypertekst er et konsept for organisering og tilgjengeliggjøring av informasjon, basert på en teknologi som muliggjør elektronisk kopling (lenker) mellom tekstelementer. Disse elementene kan være selvstendige tekstfiler (noder) eller ulike sekvenser av en og samme tekstfil. Begrepet kan også brukes ikke-generisk (en hypertekst), om en spesifikk gruppe tekstelementer som er sammenkoplet i henhold til beskrivelsen over

Jeg innser jo nå at jeg faktisk ikke engang har klart å skrive et lite avsnitt i dette blogginnlegget uten å bruke hypertekst. Informasjon skal deles, kilder skal synliggjøres, og ofte åpner én diskusjon på nettet for tusen andre diskusjoner – nettopp gjennom en hypertekst. For mange er nok dette en gylden mulighet, et nettsted har for eksempel sjansen til å dele mye mer enn bare den ene artikkelen som i utgangspunktet var ment som å være dagens tema. Dersom vi tar for oss en hvilken som helst artikkel i en av dagens nettaviser, er det vanskelig å lese igjennom en hel artikkel uten at har vært linket til andre artikler som tar for seg (relativt) det samme emnet.

Skjermbilde 2015-02-13 kl. 13.43.58

Skjermdump. Les hele teksten her

Over er et eksempel på nettopp dette. En artikkel som i hovedsak handler om nordmenn som tre ganger så store som svenskene i skisporet har klart å linke til Kowalczyk på en naturlig måte – en annen artikkel relatert til skisporten, men som ikke egentlig tar for seg det samme teamet i det hele tatt. Dessuten inneholder artikkelen også flere reklamelenker som ikke har med temaet å gjøre overhodet.

For nettopp nettaviser, blogger og andre aspekter på det store nett er jo disse hypertekstene nettopp det som nevnt, en gylden mulighet. Men dersom vi ser på eksempelet fra VG ser vi også at det byr på utfordringer. Dersom det blir for mye kan det fort bli rotete for leseren, og ikke minst er det lett å bli villedet. Som Engebretsen foreslår i teksten nevnt over, er hele konseptet et tunnelsystem med mange innganger (og utganger for den saks skyld), men av personlig erfaring vet jeg at det også kan være lett å rote seg bort. Jeg husker selv en gang jeg var på tur i skogen for mange, mange år siden med en venninne etter skoletid. Ingen av oss hadde mobiltelefonen, og før vi visste ordet av det hadde vi mistet stien. I praksis var vi nok ikke så langt fra hjemmet som vi trodde, men for to fjerdeklassinger som ikke visste forskjellen på verken fram eller tilbake føltes vi oss rimelig små og hjelpeløse i den store skogen. Når jeg tenker på hypertekster på nettet, tenker jeg også litt tilbake på denne episoden. Det er enkelt å rote seg bort når det blir alt for mye, og vi kjenner vel alle til den følelsen av å bare skulle sjekke én siste ting på Facebook før sengetid, men likevel ligge der to timer senere og lese noe helt annet enn det vi begynte med?

Hypertekster er nok vel og bra, men jeg velger likevel å avslutte med det gode og gamle ordtaket – noen ganger kan det bli for mye av det gode!

Advertisements