En ny journalistisk høytid

by Kvinnekonsulenten

Journalistikk_imagelarge

We want stories. We love stories. Stories keep us alive. Stories that come from a place of deep insight and with a knowing wink to their audience, and stories that tease us into examining our own feelings and beliefs, and stories that guide us on our own path. But most importantly, stories told as stories. – Joe Lambert, Digitaly Storytelling Cookbook: 9

Stories. Fortellinger. Siden tidenes morgen har vi mennesker vært kjent for å ty til fortellinger som underholdning. Allerede under romantikkens tid begynte man å skrive ned eventyr som ble fortalt, men selve eventyret og mer til levde nok av seg selv lenge før den tid. Vi leser bøker fordi vi ønsker å koble av fra virkeligheten, kanskje på stranden eller før leggetid, vi ser filmer for å drømme oss bort i en annen hverdag, og noen av oss skriver kanskje sine egne, fiksjonelle historier. Men selvsagt ikke alt er fiksjon – for hva med historiene som blir gjenfortalt fra virkeligheten? «Stories told as stories?»

Journalistikkens verden er et eksempel på dette. Aviser og andre medium er ikke bare til for formidlingen av nyheter og annen viktig informasjon, men de har også lenge vært en kilde til ren underholdning. Ta reportasjen for eksempel – en reportasje er faktisk et perfekt eksempel på «a story told as a story.» Likevel har de trykte mediene sine begrensinger. En reportasje kan for eksempel ikke ta opp en hel avis. For det første hadde viktige nyheter og andre saker uteblitt, og for det andre er det tvilsomt at noen hadde orket å lese trykt tekst på tekst. Ofte blir svart på hvitt kjedelig for leseren, og det er nettopp her nettmediet kommer inn. For mens for eksempel avisa har en grense, er det kun kreativiteten som setter en stopper for hva som kan og bør postes på nettet.

På mange måter var det nok lettere å forholde seg til jobben sin som journalist før, man fikk en deadline som skulle holdes, og stoffet til papiravisa skulle være ferdig innen dagens solnedgang. Uten dette journalistiske arbeidet var det ikke fysisk mulig å gi ut et produkt, avisa ble trykt for harde livet gjennom hele natta for å være klar i butikkhyllene neste morgen (og et avistrykkeri er ingen spøk – selv har jeg vært vitne til en mann med en halv ringfinger som hadde mista den andre på jobb). Men hva skjer i dag? Plutselig er ikke arbeidet så svart på hvitt lenger, og det ferdige produktet skal gjerne være litt mer kreativt enn svart tekst på hvitt på papir med et par bilder over og under. Plutselig har internett åpnet et hav av nye journalistiske muligheter – nå er nettaviser, nett-TV, blogger, podcaster og så videre større enn noen gang. Et eksempel på dette er artikkelen «A Game of Shark and Minnow» av Jeff Himmelman og Ashley Gilbertson. Artikkelen er publisert i New York Times’ nettavis. Artikkelen, som omhandler en konflikt mellom Fillipinene og Kina og Spratlyøyene, er, for å si det mildt, ganske lang. Den hadde aldri overlevd i papiravisa, men likevel har New York Times gjort det umulige mulig, nemlig ved hjelp av nettmediet!

Skjermbilde 2015-04-08 kl. 11.36.33
«A Game of Shark and Minnow»

Lyd. Tekst. Bilder. Video. New York Times har lykkes i å publisere en levende artikkel som ikke kunne vært publisert andre steder enn på nett. Leseren kan ta seg god til å lese, kikke på bilder og gå igjennom tildelt fakta – uten å bli forstyrret av andre nyheter eller artikler. Samtidig er ikke artikkelen i veien for noe annet, men med sin helt egen og unike lenke er det bare denne artikkelen alene det handler om. Den kan åpnes i et eget vindu eller en egen fane helt uavbrutt fra resten av avisa. «A Game of Shark and Minnow» er et prakteksempel som egentlig ikke trenger noe videre forklaring engang, så derfor tenker jeg at vi lar det ligge her… Kanskje du ble interessert nok til å lese artikkelen selv?

Advertisements