Sosiale medier – hvem har’n?

by Kvinnekonsulenten

Hei hei! Da var det på’n igjen… Ny uke, ny bloggoppgave. I dag tenkte jeg å snakke litt om utfordringer og konsekvenser av endring i unges bruk av medier og hvordan bedrifter eventuelt skal klare å nå ut til sine målgrupper etter hvert som unge rømmer fra Facebook i bytte mot andre sosiale medier. For noen der ute hadde det kanskje vært mer spennende å lese om dagens outfit og kveldens treningsprogram, men foreløpig blir vi nødt til å holde oss til pensum her! 😉

screen-shot-2014-01-22-at-14.37.06
(Foto: http://geta.no/globalassets/blogg/elin/screen-shot-2014-01-22-at-14.37.06.png)

Selv begynner det å bli noen år siden jeg oppdaterte Facebook-statusen min flere ganger daglig for å la folk rundt meg vite hva jeg drev med. At jeg finner meg selv oftere på sosiale medier som Snapchat og Instagram er et faktum i seg selv, og jeg tviler på at jeg er den eneste. Før handlet sosiale medier om å la alle på Facebook vite at jeg spiste middag, når jeg var i dusjen eller at jeg nettopp hadde kommet hjem fra skolen. Men de siste årene har det blitt mindre og mindre oppdateringer fra min side, samtidig som det kanskje har blitt flere oppdateringer fra den eldre generasjonens side. Dessuten er det jo mye gøyere å dele middagen via et øyeblikksbilde på Snapchat istedenfor å legge det ut på Facebook så det blir liggende der for resten av min levetid! Vi unge har flyktet fra Facebook, men foreldregenerasjonen, og i noen tilfeller til og med besteforeldre, er mer på Facebook enn noen gang, og kanskje er nettopp dette hovedårsaken til at vi løper i andre retninger?

”Brb. Spiser middag^^” var en typisk status i løpet av mine første år på Facebook, og jeg var langt fra den eneste. Da Facebook var i slaget var det ikke uvanlig å oppdatere statusen sin både tre, fire og fem ganger daglig, profilbildene skulle byttes ut hyppig og bilder og bildealbum ble delt i fleng. I løpet av den siste tiden har det blitt mindre og mindre av dette, og mer og mer erobring av andre digitale plattformer isteden. For mens færre bilder deles på Facebook, skyter bruken av andre sosiale medier i været. Til og med forskning viser at flere unger flykter fra Facebook, og en undersøkelse utført av Piper Jaffray i 2014 viser at interessenivået til Facebook har gått fra 27 prosent til 23 prosent, mens for eksempel Instagram har gått fra 27 prosent til 30 prosent (Dagbladet). I utgangspunktet bare en endring og ikke nødvendigvis et problem… Men hva skjer når brukerne plutselig er utenfor bedrifters rekkevidde? Hva må til når bedriftene ikke lenger når ut til målgruppene via sosiale medier på samme måte som før? Vi vet allerede at Facebook er populært for reklame – her er det ikke bare privatpersoner som ønsker å vise seg fram. Bedrifter og virksomheter har Facebook-sider som aldri før, hvor de tilbyr kundebehandling, reklamerer for sine produkter og en plattform for uformelle samtaler og humor med kundene sine. Nå er det mulig for bedrifter å være mer personlig enn noen gang før, men samtidig gjelder det å henge med i skisporet og ikke miste retningen forbrukerne er på vei!

Skjermbilde 2015-04-08 kl. 10.42.54
Over ser vi hvordan VG kommunisererer med leserne via Facebook!

Foreløpig tror jeg ikke dette med bedrifter og sosiale medier er et problem, vi ser jo allerede at flere av de store bedriftene alt har fulgt etter, og etablerer både Instagram-kontoer, Twitter og Snapchat hvor de når ut til kundene. For bedrifter er det stadig ekstremt viktig å følge med i svingene og være et steg foran for å ikke miste kundene – men slik har det vel alltid vært i større eller mindre grad? Vi glemmer kanskje å se at selv om tiden forandrer seg framover, og kanskje til utfordring for noen, har den også alltid vært i forandring – og den som ikke følger med faller utenfor! Selv om dette skjer på andre måter nå enn tidligere, er det ingen av oss som kan skjermes for det nye og uforutsigbare – verken bedrifter, privatkunder og brukere eller andre…

Advertisements